onsdag 19. november 2008
Innledning Tverrfaglig
Som mange kanskje vet er Islam en stor religion. Nærmere sagt den nest største i verden, etter kristendommen. Religionen bygget seg opp i årene rundt 600-tallet da profeten Mohammed skal ha fått en åpenbaring fra Gud og mottok det som i dag er Koranen. Siden den gang Mohammed fikk konvertert en større menge folk over til Islam, har Koranen sammen med hadith-ene (historier om hva Muhammed sa og gjorde) vært kilden til hvordan muslimene skal leve. Det muslimene i dag lever etter, er historier og tekster som dukket opp og ble tolket for over 1400 år siden. Betyr det at islam er en gammeldags religion som snart vil forsvinne fordi den er utdatert? Eller er det en mulighet til å få modernisert islam, slik at det kan fortsett som en av de store verdensreligionene?
torsdag 2. oktober 2008
Språkdebatten på 1830-tallet
Som nevnt tidligere så ble det en stor debatt om hvordan skriftspråket i Norge skulle være. Spesielt sterk var denne debatten på 1830-tallet. Da ble skillet mellom de som ville beholde det danske, de som ville gå gradvis over til et fornorsket skriftspråk, og de som ville ha reform og et helt nytt skriftspråk, på sitt mest tydelige.
Det kanskje tydeligste eksemplet på debatten mellom de som ville beholde dansk og de som ville ha norsk er nok striden mellom Welhaven og Wergeland. Welhaven representerte de som ville beholdedansk, de såkalte ”danomanerne”. Wergeland ville ha norsk og skrev omtrent alt etter norsk talemål. Disse to typene var så uenige i språkdebatten at de begynt å ”angripe” hverandre som personer når de skrev innlegg i avisene.
De to gruppene som ville ha et nytt norsk skriftspråk kom fram til hvert sitt resultat. Ivar Aasen, som var av de som ville ha et helt nytt s.språk, gikk inn for å samle norske dialekter og utifra det bygge opp det nye språket. Hans suksess er et faktum og det nye språket heter i dag Nynorsk. Den andre retninga, de som ville gradvis få et norsk s.språk, ende også opp med et resultat. Knud Knudsen var en av disse. Han ville gradvis bytte ut danske ord med ord fra det norske talemålet. Han ville også bytte ut de myke konsonantene (b,d,g) fra dansk, til de harde (p,t,k) som var (og er) mer vanlig i norsk talemål. Det endelige resultatet som kom, med hjelp av arbeidet til Knud Knudsen, er det fornorskede danske språket vi i dag kaller bokmål.
Kilder: http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/ og Samlagets "Tema VG3"
Det kanskje tydeligste eksemplet på debatten mellom de som ville beholde dansk og de som ville ha norsk er nok striden mellom Welhaven og Wergeland. Welhaven representerte de som ville beholdedansk, de såkalte ”danomanerne”. Wergeland ville ha norsk og skrev omtrent alt etter norsk talemål. Disse to typene var så uenige i språkdebatten at de begynt å ”angripe” hverandre som personer når de skrev innlegg i avisene.
De to gruppene som ville ha et nytt norsk skriftspråk kom fram til hvert sitt resultat. Ivar Aasen, som var av de som ville ha et helt nytt s.språk, gikk inn for å samle norske dialekter og utifra det bygge opp det nye språket. Hans suksess er et faktum og det nye språket heter i dag Nynorsk. Den andre retninga, de som ville gradvis få et norsk s.språk, ende også opp med et resultat. Knud Knudsen var en av disse. Han ville gradvis bytte ut danske ord med ord fra det norske talemålet. Han ville også bytte ut de myke konsonantene (b,d,g) fra dansk, til de harde (p,t,k) som var (og er) mer vanlig i norsk talemål. Det endelige resultatet som kom, med hjelp av arbeidet til Knud Knudsen, er det fornorskede danske språket vi i dag kaller bokmål.
Kilder: http://www.sprakrad.no/Politikk-Fakta/Fakta/ og Samlagets "Tema VG3"
Splittelsen
Utover 1800-tallet ble språkdebatten i landet ganske heftig, og folk gjorde seg fort ei mening om hva de syns var best for landet. Grovt sett ble folk delt inn i 3 grupper:
Den ene gruppa bestod av de som ville holde på det danske skriftspråket. Dette var blant annet de som allerede hadde kunnskaper innen å lese og skrive. Danske hadde vært brukt som skriftspråk i flere hundre år og enkelt folk så ikke noe problem i å beholde det. Dansk var brukt de aller fleste steder i Norge. Det var også dem som var redd for at Sverige skulle påtvinge Norge det svenske språket om Norge ikke hadde et ordentlig offisielt skriftspråk, da Norge kom i union med Sverige. ”Intelligentspartiet”, med J.S. Welhaven i spissen, mente at det danske språket holdt Norge bundet til resten av Europa.
Den andre gruppa var de som mente at et norsk skriftspråk skulle få utvikle seg gradvis fra det danske. De mente at det ikke var noen vits å jobbe etter et nytt språk, men at det ville komme etter hvert med en slags ”morfing” over til mer noe som var mer likt norsk talemål. En representant for dette synspunktet var forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Knudsen kom med forslagene om å bytte ut de mye brukte bokstavene b,d,g i det danske til p,t,k som var mer norsk.
Den siste gruppen var de som ville gå aktivt inn for å gi Norge et eget skriftspråk, som var mer lik de norske dialektene. Erkerivalen til Welhaven, nemlig Henrik Wergeand var en av disse. Han mente at Norge skulle bli en sterk selvstendig demokratistad, med egn kultur, malerkunst, litteratur og ikke minst et eget språk. Asbjørnsen og Moe var også av de som ville fremme et eget norsk språk. De ville fortelle de norske eventyrene på best mulig måte, og derfor skrev de eventyrene med en norsk språkform. Knud Knudsen var en av de som tok saken i egne hender, og han gikk inn for å endre grammatikken i språket.
Den ene gruppa bestod av de som ville holde på det danske skriftspråket. Dette var blant annet de som allerede hadde kunnskaper innen å lese og skrive. Danske hadde vært brukt som skriftspråk i flere hundre år og enkelt folk så ikke noe problem i å beholde det. Dansk var brukt de aller fleste steder i Norge. Det var også dem som var redd for at Sverige skulle påtvinge Norge det svenske språket om Norge ikke hadde et ordentlig offisielt skriftspråk, da Norge kom i union med Sverige. ”Intelligentspartiet”, med J.S. Welhaven i spissen, mente at det danske språket holdt Norge bundet til resten av Europa.
Den andre gruppa var de som mente at et norsk skriftspråk skulle få utvikle seg gradvis fra det danske. De mente at det ikke var noen vits å jobbe etter et nytt språk, men at det ville komme etter hvert med en slags ”morfing” over til mer noe som var mer likt norsk talemål. En representant for dette synspunktet var forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Knudsen kom med forslagene om å bytte ut de mye brukte bokstavene b,d,g i det danske til p,t,k som var mer norsk.
Den siste gruppen var de som ville gå aktivt inn for å gi Norge et eget skriftspråk, som var mer lik de norske dialektene. Erkerivalen til Welhaven, nemlig Henrik Wergeand var en av disse. Han mente at Norge skulle bli en sterk selvstendig demokratistad, med egn kultur, malerkunst, litteratur og ikke minst et eget språk. Asbjørnsen og Moe var også av de som ville fremme et eget norsk språk. De ville fortelle de norske eventyrene på best mulig måte, og derfor skrev de eventyrene med en norsk språkform. Knud Knudsen var en av de som tok saken i egne hender, og han gikk inn for å endre grammatikken i språket.
torsdag 25. september 2008
HEI
Nok en blogg. I denne bloggen skal inneholde ting og tang fra norskfaget på VG3. Er ikke helt sikker på hva vi ska ha her enda, men det får vi sikkert vite av læreren etterhvert. Venter på innkommende info... (buffer)...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
